av Kathrine
Et glutenfritt kosthold har de siste årene vært gjenstand for kritikk i alle store norske aviser, uten at vi, som av ulike grunner, lever et liv uten gluten, har blitt spurt eller hørt på noe vis.
Fra vår side oppfattes det som skrives som mobbing, «dissing» og fremmedgjøring. Alle sakene som snakker oss og våre behov ned, er med på å gjøre det vanskeligere å få forståelse for det diettbehovet vi har.
Det er mange grunner til at man velger å leve glutenfritt, og det er få som tuller om dette. Hvorfor skulle de det?
Hva spiser de som lever glutenfritt?
Det er alltid interessant å lese at vi spiser på oss diabetes, overvekt og andre livsstilssykdommer av å spise maten vi kjøper i butikken. Det tas i alle disse artiklene for gitt at vi som ikke tåler gluten, lever utelukkende på svindyre halvfabrikata fra supern.
Ingen journalist har, gjennom de snart 9 årene jeg har blogget om temaet, tatt seg bryet med å spørre meg eller noen av mine følgere, om hva det er vi faktisk spiser i løpet av en dag eller uke. Ingen har spurt oss om hva vi velger å spise for å leve et fullverdig liv. Man tar bare for gitt at vi utelukkende bruker dårlige erstatninger som koster en formue. Og det kan jeg fortelle aller leger, ernæringsfysoiologer og journalister at etter min erfaring er feil!
Ikke har vi råd, og ikke har vi helse til å erstatte likt mot likt.
Glutenfritt sunt?
Før vi går videre i denne diskusjonen må vi rydde i litt begreper her føler jeg. Det er stor forskjell på glutenfri mat og naturlig glutenfri mat. Du datt kanskje av nå, men jeg skal forklare litt nærmere hva jeg mener:
At mat er glutenfri betyr i utgangspunktet bare at den ikke inneholder gluten. Gluten er proteinet du finner i kornslag som hvete, bygg, rug, spelt og havre (ren havre er glutenfri). Fraværet av mel og gluten gjør matvaren glutenfri. Det betyr at det er svært mye som er glutenfritt.
I butikkhyllene finner man mange varer merket glutenfri. Dette er erstatningsprodukter laget for å møte markedet. Produkter som er laget for å gjøre hverdagen til de som ikke tåler gluten litt enklere. Du finner pasta, kjeks, brød, melmikser, kaker og supper. Produkter som likner på «normale» produkter. Disse produktene er dyre og inneholder mye stivelse, sukker og salt, og inneholder ofte lite proteiner og fiber. På samme måte som kjeks, pasta, kaker og hvetemel ikke er sunt, er heller ikke disse produktene helsekost.
Gluten er ikke noe man må ha, og man kan ikke få glutenmangel av å utelate gluten fra kostholdet.
Sunne glutenfrie produkter
Når media og profilerte ernæringsfysiologer henger seg opp i usunne glutenfrie produkter er det i beste fall sneversynt og vitner om mangel på produktkunnskap og kunnskap om hva vi som lever glutenfritt faktisk spiser. Det finnes mye gode produkter som er glutenfrie og som i tillegg gir oss det kroppen det den trenger.
For oss som lever glutenfritt er ikke mat bare kos, hygge og noe å spise, det er også vår medisin. Jeg tørr å påstå at de fleste av oss er over gjennomsnittet opptatt av det vi putter i munnen, nettopp fordi vi kjenner det på kroppen.
Som tidligere nevnt er alt som ikke inneholder korn og elemtnter av korn, glutenfritt. Det betyr at alt av nøtter, frø, kjøtt, fugl, fisk, grønnsaker og frukt er naturlige elementer i et glutenfritt kosthold. I tillegg kommer naturlig glutenfritt mel fra havre (ren), hirse, bokhvete, teff, quinoa, amarant, chia, kokos, mais, potet, ris og mange fler. Noen sunnere og bedre for magen enn andre. Den store utfordringen er å få tak i disse melsortene til en fornuftig pris. Og da velger man lett de dårlige produktene.
Ernæringsrådgivning bare for noen?
Jeg har, de 15 årene jeg har gått på diett, forsøkt å komme til ernæringsrådgivning hos en klinisk ernæringsfysiolog på sykehuset. Svaret er at det kun er for de med diabetes. Jeg prøvde på nytt da jeg ble gravid og fikk samme svaret i både 2011 og 2014. Å kutte to store matvaregrupper fra kostholdet på grunn av sykdom kvalifiserer ikke til hjelp i det offentlige. Man må derfor ta til takke med google og supern. Noen er mer ressurssterke enn andre og får bedre resultater og oppfølging enn de som ikke har samme mulighet og evner.
En normal gluten- og melkefri dag
Et kosthold uten gluten og melk, betyr for meg mye jobb. Jeg spiser nok bedre nå enn jeg ville gjort om jeg tålte alt. Da hadde jeg nok i større grad tydd til poser og halvfabrikata nå som jeg har to små krevende barn. Nå består hverdagen av baking og matlaging for å ha mat på bordet.
Jeg har til gode å treffe en småbarnsfamilie som spiser så mye mat laget fra bunnen som det vi gjør uten at én eller flere i husholdningen har et diettbehov, og jeg tør påstå at et glutenfritt kosthold ikke utgjør noen større folkehelserisiko enn det vanlige posekostholdet øvrige nordmenn har, all den tid de glutenfrie varene er for dyre til å leve av og tilgangen på gode råvarer fortsatt er god.
Skal man kritisere noe, er det tilgangen på rådgivning og billigere sunne alternativer. Kristiser dét, ikke oss.
Gluten- og melkefri dagsmeny
Frokost
2 stk hjemmelagde knekkebrød med rapskokos og kyllingpålegg
1 skive hjemmebakt brød med rapskokos og salami
Eller 1 stk grovt kjøperundstykke med rapskokos og kyllingpålegg
Eller middagsrester uten gluten og melk
Lunsj
1 soyajoghurt med hjemmelaga frokostblanding og litt kjøttpålegg
Eller 2 stk hjemmelagde knekkebrød med rapskokos og kyllingpålegg
Eller middagsrester uten gluten og melk
Annonse
Middag
En hjemmelaget middagsrett uten gluten og melk som under:
Mandag: Rester fra søndagen
Tirsdag: Suppe
Onsdag: Fisk
Torsdag: Pasta eller kylling
Fredag: Taco
Lørdag: åpen
Søndag: Skikkelig god gammeldags søndagsmiddag
Jeg er en av de som ikke kan spise rå grønnsaker og frukt på tom mage, det må jeg bake inn i middager, salater og desserter. Jeg blir dårlig av det, og har derfor funnet en form på det som jeg og magen min liker.
Hei
Jeg støtter fullt ut dine synspunkter og er også frustrert over snever vinkling fra journalistene. Her teller nok sensasjons budskapet mye. Vi i Norsk cøliakiforening har fokus på hvordan kostholdet kan bli sunnere for de som må spise glutenfritt, både i informasjon til nye medlemmer, artikler i medlemsbladet og på kursene vi holder.