Drømmen som fortsatt lever

Inneholder reklame

Du vet når du er 10 år og noen spør deg hva du skal bli, de færreste har vel noe særlig forhold til det de svarte den gang?

Jeg vet ikke om det sier mest om min stahet, målrettethet eller manglende evne til å endre målsetning underveis, eller om det bare er noe som ligger i ryggmargen min; et formidlingsbehov kombinert med et visst eksponeringsbehov. Svaret jeg ga da jeg fikk spørsmål om fremtidig drømmejobb for mer enn 25 år siden, var forfatter.

Drømmen som lever

Da jeg som tenåring innså at forfatter hørtes litt voldsomt ut, modererte jeg drømmen til journalist. Ikke fordi det var drømmen min, det bare hørtes litt mer sannsynlig ut. Jeg har siden den gang drømt om å skrive bok. Jeg har begynt på mange, men jeg har gitt opp. For det kommer jo aldri til å skje, det er ikke bra nok. Det finnes mange, mange som skriver og som aldri får utgitt noe som helst.

Lysten blir ikke borte, jeg ruger på så mye, jeg har så mye å formidle og det jeg kan,  kan jeg så innmari bra. Oppskriftene mine leses, brukes, deles og nytes. Så hvorfor kan jeg ikke skrive en kokebok? Spørsmålene har kommet fra blogglesere, venner, bekjente og andre; hvorfor skriver du ikke en kokebok?

Jeg motet meg opp, tok kontakt med forlag, prøvde å selge inn en kokebok basert på bloggen, oppskriftene og markedet. Men avslagene svei som piskeslag og all tru på at jeg, mine oppskrifter og kunnskap var bra nok, forsvant som dugg for solen. Så innså jeg at jeg trenger ikke å skrive en bok, har jeg egentlig ork til det? Er det viktig for meg? Jeg fant ut at jeg kunne lage oppskriftshefter og selge dem i stedet!

Gluten- og melkefri kokebok?

Jeg har solgt 1000 oppskrifthefter til trofaste blogglesere og facebookfølgere, de selges ut før jeg rekker å få sukk for meg og siden jeg bare driver dette som en hobby har jeg valgt å trykke i et svært bgrenset opplag hvert år sånn at det alltid er mange som ikke får kjøpt. Det er selvfølgelig kjipt, men det er viktig for meg at dette er artig for meg også – egoistiske jævel tenker du sikkert nå.

I 2021 ble drømmen realisert – se her!

Hver gang jeg sender ut et oppskriftshefte så kjenner jeg på at forfatterdrømmen lever, drømmen om å formidle matglede, matkunnskap og livsglede omgitt av vakkert landskap i selskap med gode venner. En bok full av inspirasjon slik at du kan finne glede, inspirasjon og gode oppskrifter. Drømmen om å skrive lever fortsatt, i aller høyeste grad, og det synes jeg egentlig er litt kult. At den svært så unge utgaven av meg forutså det på 90-tallet.

Dersom ting går som jeg ønsker blir drømmen til en realitet i fremtiden – hva tenker du om det? Jeg vet hva jeg tenker. Sinnsykt kult ville jeg sagt for 25 år siden.

Les om hvordan min gluten- og melkefrie reise startet

Annonse