Spormerking av allergener

Hva er spormerking og hva betyr egentlig «kan inneholde spor av»? Og hvordan er det ment å hjelpe oss som forbrukere?

Jeg sendte en henvendelse til mine gamle kollegaer i Astma- og allergiforbundet med dette spørsmålet og fikk svar fra deres nye ernæringsrådgiver Guro Waage (som medlem kan du nå få gratis ernæringsrådgivning – bare et tips fra meg!)

Merking av allergener

Waage skriver i eposten at -Alle matvarer skal merkes med informasjon som gjør forbruker i stand til å unngå det de ikke tåler. For at de som er allergiske skal finne ut om maten inneholder ingredienser de ikke kan spise, skal de 14 vanligste allergifremkallende ingrediensene (allergener) alltid merkes dersom de inngår i et produkt eller en rett.

Dette kravet er felles for EU og Norge, og gjelder for både emballert og ikke-emballert mat som omsettes

Videre sier Waage -Merkeplikten gjelder følgende allergener og produkter fremstilt av: Gluten (det skal opplyses hvilken korntype som brukes), melk, skalldyr, egg, fisk, peanøtter, nøtter (skal opplyses hvilken nøttetype), soya, selleri, sennep, sesamfrø, sulfitt, lupin og bløtdyr. Waage presiserer at informasjonen om allergenene skal være tydelig og ikke til å misforstå. Det skal gå klart frem i ingredienslisten hva som er allergenet. Det merkepliktige allergenet skal derfor utheves med f.eks fet skrift, kursiv eller understrek. Dette vet vi som leser innholdsfortegnelser daglig, at har gjort hverdagen vår mye enklere, jeg synes i hvertfall at dette er supert!

Spormerking – kan inneholde spor av

Som vi vet er mange matvarer merket med «kan inneholde spor av».  Waage sier dette betyr at det under produksjonen kan ha kommet rester av uønskede allergener over i produktet, ect ved spredning via luft.

Videre sier hun at de aller fleste med allergi tåler en slik spormengde og kan spise produkter merket med «kan inneholde spor av», og at den enkelte må i samråd med sin lege, finne ut om allergien er så alvorlig at de skal unngå spormengder.

Jeg mener at det ikke er grunn til å unngå produkter ket med «kan inneholde spor» med mindre du har prøvd og funnet ut at du blir for dårlig til å tåle det. Vær også klar over at mange produsenter bruker spormerking og «kan inneholde spor av» som en «forsikring». De velger å merke for å være på den sikre siden selv om sannsynligheten for spor er svært liten. Når et serveringssted friterer løkringer og pommes frites i samme frityr kaller de det spor – det overgår mengden i spormerking-produkter (jeg spiser bare slik når jeg virkelig er sulten og har kalkulert med det….)

Merking av stivelse og maltodextrin

Det er mange som bekymrer seg for stivelse og maltodextrin, og siden mengdene ofter er små og det ikke er proteiner (som gir allergisk reaksjon) er det ofte verdt å prøve seg frem om det tåles eller ikke. Les hva Guro Waage sier under.

Waage forklarer at alle emballerte matvarer skal merkes med næringsdeklarasjon, hvor mengden karbohydrater og sukkerarter skal fremgå. Stivelse inngår i mengde karbohydrat, men det er frivillig å deklarere mengde stivelse alene. Allergier utløses bare av proteiner, og stivelse er derfor heller ikke et merkepliktig allergen.

-Maltodextrin brukes som erstatning for sukker og skal oppgis i ingredienslisten. Jo lengre ned på ingredienslisten det står, jo mindre mengder er tilsatt produktet. Maltodextrin er som regel utvunnet enten fra mais eller potet, og av og til ris. Det kan også i noen tilfeller være utvunnet av hvetestivelse. Hvetestivelse skal være renset for protein, så de fleste personer med cøliaki og glutensenistivitet trenger ikke bekymre seg for dette stoffet, så fremt resten av matvaren er glutenfri. Det har blitt avdekket spor av hveteprotein i noen få tilfeller, men som beskrevet over, så tåler de alle fleste en spormengde uten å få reaksjoner av det.

Annonse

Mine råd og anbefalinger

Jeg håper dette var litt avklarende! Dersom du ikke har alvorlig allergi, er mitt aller beste råd å prøve deg frem og finne ut hva du tåler. Selv vet jeg at jeg kan tåle hvetestivelse på en god dag, men ikke to dager på rad. Jeg kan spise pommes frites fra «fellesfrityr» dersom jeg ikke har vært dårlig på en stund osv. I mitt tilfelle dreier det seg om å veie opp ulemper mot fordeler og å finne en balanse i hverdagen.

Les mine tips om hvordan føre kostdagbok for å finne egne tålegrenser