Når du ikke tåler noe, så er det jo en selvfølge at du tåler litt? Eller var det slik at man må leve på en streng diett uten allergener resten av livet? Det kan virke som om enkelte lever i villfarelsen om at litt går bra – la meg forklare!
Glutenholdig burger merket glutenfri
Bakgrunnen for min harme er noe så latterlig som et glutenholdig produkt merket glutenfritt. Du leste riktig; et glutenholdig produkt som er merket glutenfritt. Hvordan går det an sier du?
Produsenten GRØNNE FOLK har laget en grønnsaksburger med selleri som selges på REMA 1000. Denne selleriburgeren er merket gluten- og melkefri, til tross for at 13% av innholdet i produktet er bygg. Grønne folk sier at dette tilsvarer en glutenmengde under 20 PPM, og at de derfor kan merke produktet som glutenfri. Hadde dette vært tilfelle, hadde vi kunnet spise smuler, jevne supper med hvetemel og ellers tåle enorme mengder “spor” (les om regelverket rundt spormerking). Jeg skal forklare argumentasjonen til Grønne Folk straks.
Over din tålegrense?
Dersom du, som meg og mange andre som har oppdaget misforholdet mellom innhold og merking, kontakter GRØNNE FOLK, beklager de “at det er over din tålegrense”. Et svar som for meg ikke henger på greip. Spørmålet er om det er over min tålegrense, eller om det er de som har misforstått formålet med merkingen, lovverket og eu-forodningen. Eller tar jeg feil?
Lovverk, forskrifter og annet regelverk
Mattilsynet sier følgende om glutenfrie produkter:
Glutenfrie produkter er beregnet til personer med glutenintoleranse. Dette kan være produkter som er laget spesielt til personer som ikke tåler gluten, eller vanlige næringsmidler som egner seg til denne gruppen.
Formålet med lovverket synes altså å være å sikre at de som glutenintoleranse har tilgang til næringsmidler uten gluten.
Videre sier forskrift om matinformasjon til forbrukerne:
Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 41/20092 fastsettes harmoniserte bestemmelser om opplysninger som gis til forbrukerne om fravær («glutenfri») eller redusert forekomst («svært lavt gluteninnhold») av gluten i næringsmidler. Bestemmelsene i nevnte forordning bygger på vitenskapelige data og sikrer at forbrukerne ikke blir villedet eller forvirret av innbyrdes avvikende opplysninger om fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler.
Her forsår jeg det slik at det skal ligge analyser av det enkelte produktet til grunn for merking, det skal altså være bevist gjennom labtester, og ikke bare gjennom en teoretisk beregning.
Når de deretter sier følgende, tar jeg det som et tegn på at det å merke en vare glutenfri, i utgangspunktet kun er tillatt for et produkt som er spesielt tilpasset de som har behov for glutenfrie næringsmidler.
Et næringsmiddel som er særlig framstilt, tilberedt og/eller bearbeidet for å redusere gluteninnholdet i én eller flere av de glutenholdige ingrediensene, eller for å erstatte de glutenholdige ingrediensene med andre ingredienser som er naturlig glutenfrie, bør kunne merkes med en angivelse av enten fravær («glutenfri») eller redusert forekomst («svært lavt gluteninnhold») av gluten, i samsvar med bestemmelsene fastsatt i denne forordning. Dette næringsmiddelet bør også kunne merkes med en opplysning til forbrukerne om at det er særlig sammensatt for personer med glutenintoleranse.
Slik jeg tolker det
Når Grønne Folk har valgt å merke et glutenholdig produkt for glutenfritt har man, slik jeg tolker Kommmisjonens Gjennomføringsforordning (EU) nr. 828/2014 av 30. juli 2014
“om krav til opplysninger til forbrukerne om fravær eller redusert forekomst av gluten i
næringsmidler”, brutt med flere av punktene i forordningen. De har riktig nok labtestet, men merker med glutenfritt på tross av at de ikke har laget dette produktet spesielt til dietikere, ei heller er det spesielt tilrettelagt. Ingen ingredienser er byttet ut slik at det er gjort en insats for å tilrettelegge produktet for de med cøliaki.
Hu’ sure allergimatdama
Jeg har, som seg hør og bør for ei sur allergimatdame, tatt kontakt med mattilsynet. Ikke bare én, men to ganger. Jeg har sendt mail med ulike saksbehandlere. Jeg har vært i kontakt med andre allergimatbloggere, REMA 1000 og Grønne Folk og cøliakiforeningen Men INGEN, jeg gjentar INGEN viser interesse for å ta tak i saken. Det er ingen der ute som forstår hvorfor jeg og tusen andre med meg blir opprørt, og det folkens, det opprører meg!
Litt er altfor mye!
Dersom, alle produkter som inneholder litt* gluten, kunne merkes glutenfrie, hadde vi ikke hatt noen trygge matvarer igjen på markedet. Det er ille nok at matvarer med 20-100 PPM kan merkes med “svært lavt gluteninnhold” og at glutenfrie matvarer kan inneholde opptil 20 PPM og at myndighetene ikke opererer med mengdebegrensning slik som med FODMAPS ved IBS (anbefalt daglig intak av visse matvarer).
Jeg synes det er rart at det ikke er noe fokus på mengde/belastning over tid, og kun på “her og nå”. Men det er klart, regelverk og retningslinjer er utarbeidet for de med cøliaki, og ikke for oss sensitive som “bare” har innbilt glutenintoleranse.
Crossed grain
Crossed Ggain er et frivillig varemerke og det mest anerkjente glutenfrie symbolet i Europa. Produkter som har Crossed Grain-symbolet på emballasjen er garantert glutenfritt, noe som gjør det trygt og godt synlig for forbruker. Under Crossed Grain merket skal lisensnummer og eventuelt kategori oppføres. Det opereres med 2 alternativer – med og uten havre (oats).
Jeg kan selvfølgelig ta feil
Jeg kan selvfølgelig ta feil, det er jo meget mulig at lovverk, forordninger, forskrifter og annet regelverk ikke er laget for å ivareta våre diettbehov. Det kan også være at jeg har henvist til feil paragrafter, punkter og forskrifter. Men uansett hvordan du vrir og vender på det, så gjør dette oss redde for å bli syke.
Denne type merking strider mot alt vi har lært, all informasjon som gis og alle ideer om hva et glutenfritt produkt er. Hvorfor skal en kokk vaske ned kjøkkenet og bekymre seg for kontaminsering dersom vi kan spise så mye bygg? Hvorfor kan man ikke bruke en t-skje ordinær soyasaus eller litt malt i en 5 liters suppe om man kan spise 13% bygg i en burger? Hvorfor kan man ikke spise pommes frittes fra samme frityr som nuggets om man skal tåle 13% bygg i en burger?
Jeg bare spør – så håper jeg mattilsynet, media, cøliakiforeningen, Astma- og Allergiforbundet, LHL og andre tar ansvar og stiller de riktigte spørsmålene her, for jeg, jeg når ikke frem!
Sjekk ut podcasten min:
Legg igjen en kommentar