The imposter syndrome & I

Når de gode dagene kommer som perler på en snor er det lett å begynne å tenke at jeg er frisk, og at alt som står i epikriser og papirer fra NAV og helsevesen bare er oppspinn.

Jeg syk?

Av og til føler jeg meg så frisk at jeg er redd hele verden snart skal oppdage at jeg bare lurer dem og at alle mine vondter og diagnoser er noe som kun eksisterer i mitt eget hode. At dette er min ondsinnede plan for å lure penger av staten og leve det gode liv på skattebetalernes penger.

20190828_113025
Jeg ser kanskje ikke syk ut, så da er det nok latskap?

⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Så plutselig en morgen klarer jeg ikke stå på beina når jeg går ut av sengen, ikke klarer jeg å flire eller gre håret fordi det gjør vondt OVERALT. Da slår det meg at jeg finner ikke på dette, det er på ekte (dessverre) og jeg har bare fått en sårt etterlengtet sommerferie fra dritten.

 

50 % verdt?

I dag, mens jeg satt og fylte ut skjema for 50% uføretrygd, leste jeg i avisen at vår omsorgsfulle minister Anikken Hauglie vil kutte i støtten til de uføre.

Et øyeblikk tenker jeg “nei faen heller, så syk er jeg ikke, jeg driter i dette”. Så skal jeg reise meg fra stolen og må støtte meg til pulten, det svartner for øynene og smerten jager i hånda, da resignerer jeg, setter meg ned fyller ut videre.

Jeg vil bare være frisk, jobbe fulltid, yte min skjerv, yte før jeg nyter og alt det der, men nå har jeg engang vært uheldig da – for det er jo det det går på; hvor vidt du har flaks eller uflaks.

20190828_103140
Jeg drømmer om et mer inkluderende samfunn og en friskere fremtid

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.