Kjære kokk!

Jeg leser i Dagens Næringsliv at dere vil at vi som bare er intolerante slutter å bruke ordet allergi for å få servicen vi trenger; mat vi ikke blir syke av. Jeg skal forklare litt nærmere hva jeg mener om den saken!

Jeg tror kanskje vi er enige, men jeg skjønner av det jeg leser, at dere trenger mer kunnskap og forståelse for hvordan det er å leve med kostbegrensninger, allergi og intoleranser. Se gjerne det jeg skrev om matangst.

Faksimile Dagens Næringsliv

Store ressurser i allergihygiene

La meg først si at jeg er dødsimponert over at dere legger ned så store ressurser i god allergihygiene. Det tror jeg dessverre ikke er gjengs for et hvert storkjøkken som får en allergisk gjest.  Jeg har selv, gjennom de siste 15 årene som “allergiker” blitt svært dårlig opptill flere ganger på tross av gode beskjeder på forhånd og underveis i måltidet.

– de er lei av å desinfisere lokalene og servere mat med hjertet i halsen til folk som egentlig bare må begrense mengdene av enkelte matvarer eller ikke liker noe.
– sitat fra saken i Dagens Næringsliv

Allergisk jeg?

Jeg pleier å si at hvorfor jeg reagerer er en privatsak, faktum er at jeg reagerer. Jeg er en av disse såkalte trendnissene. En slik alle med en påvist allergi eller autoimmun sykdom hater, en av disse som førte kostdagbok og som i samarbeid med lege fant ut hva det var som gjorde meg syk uten at en eneste prøve kunne vise noe som helst. Uheldigvis for meg ble resultatet å kutte gluten og melk.

Allergimatmage

Intolerant vs allergisk – hvorfor skille?

Når jeg er ute og spiser på restaurant pleier jeg å si at jeg er allergisk. Missbruk av ordet sier du kanskje? Faktum er nei! Grunnen til at jeg bruker ordet “allergisk”, til tross for at jeg er intolerant er for å sikre meg at jeg unngår å bli syk. Det er faktisk ikke noen annen grunn.

Om jeg sier “intolerant” forstår ingen at jeg ikke tåler en smule, littegrann gluten eller en skvett melk, eller trenger at hygienen ivaretas. På sykehuset fikk jeg merkelappen “hyperallergisk” for at de skulle forstå alvorlighetsgraden.

Samme diagnose – ulike reaksjoner og tålegrenser

– Gjester som sier de er allergiske for gluten, men sier det er greit med vanlig soyasaus.
– sitat fra saken i Dagens Næringsliv

Det er viktig å vite at allergier, intoleranser og diettbehov kommer i ulike former og fasonger. Det er ikke slik at det som passer én nødvendigvis passer en annen. Noen tåler ikke spor selv ved intoleranse, mens andre tåler ordinær soyasaus på grunn av fermenteringsprosessn. Diagnosen kan i midlertidig være den samme!

Jeg kan oppsummere kjapt hvordan en liten smule eller litt for mye “spor” påvirker kroppen min;

1. invalidiserende rotatorisk svimmelhet (ved gluten)
2. Oppblåst mage, gjerne 20-50 cm på kun få minutter
3. Sprutdiaré som kommer akutt ca 20 mibutter etter innta
4. Utmattelse og sengeleie i ca 1 uke etter påvirkning
5. Mage i ulage i ca 1 måned etter påvirkning

Det er klart, jeg dør ikke, men jeg ønsker å bli tatt hensyn til. Jeg kan ikke tillate meg så mye som en sprekk, jeg tåler ikke det alle forståsegpåere mener at man skal tåle, og jeg er derfor nødt til å si jeg er allergisk for å bli tatt alvorlig.

At noen synes jeg da er kjip er jo kanskje litt rart. Det vi er enige om er at de som tåler, men ikke vil, må gro seg baller til å tørre og si det.

Kanskje kan vi ikke spise maten du har laget fordi du ikke trodde på oss

Bagatellisering og generalisering

Det er en klar forskjell på å ikke ville spise noe og å ikke tåle noe, men å sidestille det førstnevnte med en intoleranse gjør meg usikker på om kokkene i artikkelen har forstått alvorlighetsgraden ved intoleranse; det samme gjelder i dette tilfellet NAAF må jeg innrømme.

Jeg synes i alle år at NAAF har bagatellisert intoleranser og satt likhetstegn mellom intoleranse og litt magesmerter. Da jeg jobbet der fikk jeg høre at “du må nå tåle litt fising i dag”.

Generalisering er vanskelig og i værste fall umulig vil jeg si. En intoleranse eller en allergi vil aldri gi to mennesker med samme diagnose samme symptombilde. Det kan henge sammen med andre sykdommer som gir utslag ved inntak av det de ikke tåler.

Kathrine Kragøe Skjelvan – Gluten- og melkefri inspirasjon

Det er veldig få som lever på strenge dietter uten behov er min erfaring, og kanskje har de som spiser sjokoladefondanten gjort seg den erfaringen at om de lever ekstremt strengt gluten- og melkefritt i en uke, samt tar godt med laktase og allergitabletter, så kan det funke denne ene gangen fordi de har drømt om å spise sjokoladefondant i ukesvis. Og er det da kokkens jobb å bli forbannet?

Jeg skjønner at de lurer, men det er jo lov å spørre fremfor å trekke slutninger? Eller blir det uhøflig? Jeg ville satt stor pris på spørsmålet om jeg var så heldig at jeg kunne velge å skeie ut en gang i ny og ne.

Er vi egentlig enige?

Jeg tror kanskje vi er enige, men jeg skjønner av det jeg leser, at dere trenger mer kunnskap og forståelse for hvordan det er å leve med kostbegrensninger, allergi og intoleranser. Se gjerne det jeg skrev om matangst for ikke lenge siden. Det beste dere kan gjøre er spørre den det gjelder hvilke behov de har. Kommunikasjon og forventningsavklaring er sentrale elementer her; spørr, lytt, lær!