Lahkoe saemiej åålmege biejjine

Gratulerer med samefolkets dag!

Den 6. februar er det samenes nasjonaldag. Og i den anledning gratulerer jeg på Sørsamisk. Jeg bor jo i et Sørsamisk område!

I år er den samiske nasjonaldagen ekstra spesiell ettersom det er 100 år siden det første samiske landsmøtet i Trondheim. I den anledning er det stablet på plass et stort arrangement; Tråante 2017 som skal feire den store begivenheten – vel verdt å få med seg!

I dag deler jeg gode matminner om samisk mat med dere her på bloggen

reinslakt-4
Røye og Ørret i store mengder fiska i et vatn i Karasjok kommune høsten 2000

Samisk mat – mat fra naturen

Det er jo mat jeg skriver om, og denne gangen har jeg ingen oppskrift, bare mange gode matminner å dele. Det har seg nemlig slik at jeg tilbragte mitt første år hjemmefra, som student i Alta. Året var 2000 og jeg var 19 år. I Alta studerte jeg Naturforvaltning på Høgskolen, og når du studerer naturforvaltning i Finnmark, da kommer du ikke utenom det samiske – heldigvis!

Reinkjøtt, rype, røye og multer ble en naturlig del av alle turer vi var på, og jeg kan love deg; kjøtt og buljong i lavoen er 100 ganger bedre enn pølser i plast fra REMA, men mer om det etterhvert!

reinslakt-2
Lavvo på vidda høsten 2000

Den første turen vi var på høsten 2000 gikk til to tvillingvatn i Karasjok kommune – øvre og nedre Røyevatn tror jeg navnet ble på norsk – det samiske navnet har jeg glemt. Med en lærer med beina solid planta i den samiske kulturen, og en reindriftsame fra Kautokeino i klassen, fikk vi en solid innføring i alt fra hvordan legge bjørkeris i lavvoen, skikk og bruk i lavvoen, og mat. Vi søringene sløya fisken feil må vite – men vi var lærenemme og til slutt kunne vi maule selvfiska røye og ørret til den store gullmedalje. En dag stekt, en dag kokt.

reinslakt-3
Ørret og Røye ble både forskning og middag

Men det var ikke fisken som satte de dypeste sporene hos meg, var tørkakjøttet. Mitt første møte med tørka reinkjøtt rundt et bål på kvelden. Det var august, men frost om natta. Dagen hadde gått med til å fiske, sløye, måle og telle fisk. Men da kvelden kom og mørket senket seg over vidda, var det magisk for ei jente fra beste vestkant, å spise kjøtt fra dyr som har tilbragt hele livet sitt på Finnmarksvidda, for så å ha hengt til tørk på husveggen til foreldrene til Jørgen – helt magisk!

Den neste turen, litt senere på høsten, gikk til Aisaroaivi på Sennalandet mellom Alta og Hammerfest. Fargene i fjellet var helt magiske, og over oss og reinen sirklet ørn i store flokker; Vi skulle på reinslakt! Igjen så var kontrasten til det jeg var oppvokst med enorm, men likevel så var det så naturlig. Samlingen av dyr i gjerdet; bukker, simler, kalver og ungdyr. Jeg ble helt mo i knærne av fascinasjonen over evnen til å lese øremerker, skille dyr og kaste lasso.

reinslakt-6
Veiing av dyret vi slakta

Jeg hadde vært med på slakt av både elg, sau og gris før, men jeg var ikke forberedt på hvor kjapt og humant selve avlivinga gikk for seg. Etterpå ble det vår oppgave å slakte det dyret. Siden dette også var et biologistudie var det nøye gjennomgang av hele anatomien, før det vi trengte til mat for dagen ble slengt i gryta i lavvoen.

reinslakt
En svært ung utgave av meg selv med hendene på et varmt reinslakt

Og der kommer pølsene inn; å spise ferskt reinkjøtt kokt med margbein i gryte over bålet i lavvoen, jeg lover, du vil gråte neste gang du spiser pølser på tur. Det smakte helt vanvittig godt. Det smakte av vidde, av villmark, samarbeid, natur og samhold. Det smakte ekte, nært og sterkt. Det smakte sånn som livet egentlig skal leves; nært naturen. Det var rett og slett litt magisk for ei Bærumsfrøken på 19 år.

Resten av året i Alta hadde vi med oss det dyret vi slaktet på diverse turer og ekskursjoner. Vi skulle jakte rype, men fikk ikke nok, da var det bra vi hadde 3/4 rein igjen å spise av.

Vi skulle spise røye, men fikk ikke fisk, så vi måtte lage reinskav i stedet. Vi kjøpte Bidos av gamlemor på Joatka fjellstue og spiste enda mer kjøtt og buljong i lavvo. Vi kjøpte pølser på REMA og læreren vår nesten freste av sinne og bød på tørkakjøtt i stedet. Vi dyppa kjøtt i kaffen og styrka oss på conjac. Vi plukka pors og laga snaps på universitetssprit.

reinslakt-7

I dag har jeg en liten reinsflokk gående rundt husa hver vinter. Den hører til i Skjækra reinbeitedistrikt, men tar turen ned i bygda med ujevne mellomrom. De gir mye glede i hverdagen. De minner meg om et år jeg aldri kommer til å glemme, og minner meg på at mange av de beste tingene her i livet er gratis. Å ha reinen utforbi stuevinduet, kunne skru av lyset i stua og sette seg ned med barna og studere dyra er magisk – men mat blir det ikke til for meg. Jeg var for treig!

Det eneste jeg har å by på av reinkjøtt på bloggen, er laga av reinkjøtt kjøpt i butikken – lyst til å prøve? Viltgryte uten melk og gluten

Bildene er ikke de beste, men dengang hadde ikke jeg noe digitalkamera

Lyst til å lære mer om samisk kultur? Legg turen til Saemien Sijte i Snåsa – der har de knalldyktige formidlere som kjenner sin historie og som kan kunsten å fortelle historien sin. Absolutt verdt et besøk! www.saemiensijte.no

 

 

Leave a Reply