Prosjektleder for egen helse

Det å bli, eller være syk gir oss en ekstra arbeidsgiver og en ekstra arbeidsbelastning. Vi går fra å ta kroppen og helsa vår for gitt, til å bli prosjektleder for egen helse. Det kan være krevende.

Da jeg studerte var jeg syk, men trodde jeg bare var dårligere enn alle andre til å være student. Da jeg begynte i jobb var jeg mer syk ann alle andre, men trodde jeg bare taklet livet dårligere enn alle andre. Da jeg fikk barn ble jeg mer sliten enn alle andre, men jeg trodde jeg bare var et dårligere morsemne enn alle andre – og sånn går lista.

Jeg trodde jeg bare taklet livet dårligere enn alle andre

Lite visste jeg da at det er langt fra normalt å sove 18 timer i døgnet og bruke resten av døgnet med stumpen på porselen. Lite visste jeg om at å ha lungebetennelse 2-3 ganger i året ikke er helt normalt. Ikke visste jeg at å ikke kunne løfte sitt nyfødte barn er langt fra normalt. For jeg gjorde jo mindre enn normalt var, men taklet ikke livet tenkte jeg selv.

Skitsnakk!

Jeg brukte åresvis på å snakke meg selv ned. Hadde jeg snakket like stygt om andre som jeg snakket om meg selv hadde jeg vært å anse som et slemt menneske.

Siden ingen lege kunne fortelle meg at det jeg opplevde var utenfor normalen tok jeg tak i mine egne opplevelser på egenhånd. Jeg tok rett og slett ledelsen i prosjekt; bli friskere!

Spyr av tanken

Det er en jobb så krevende at du kan spy av tanken, så utmattende og frustrerende at jeg blir kvalm av å tenke tilbake. Så sint av å tenke på hvor lite hjelp og tiltro det var å hente i helsevesenet at jeg ikke vet om jeg tør å stole ordentlig på en lege noensinne igjen. Alle så at jeg ikke fungerte, men ingen trodde på meg siden blodprøvene mine var «så fine».

Likevel skulle det gå 20 år fra mitt første møte med å være fullstendig tom for energi, til jeg endelig skjønte at det er ikke jeg som ikke takler livet, det er kroppen min som forteller meg at jeg ikke er frisk. Og en lege som trodde på meg – nok til å gi meg en sjanse til å bli friskere.

Sikkert som banken

Det er liksom få ting som er så sikkert her i verden, som at det å ligge på sofaen og synes synd på seg selv ikke gir økt livsglede og livsmestring. For å oppleve glede og mestring må vi kjenne at vi gjør noe som tilfører livet vårt verdi på et eller flere nivå. For noen er det å gå på kafé og skravle med venner, for andre er det å gå på ski og toppturer, ri eller sykle, lage mat eller strikke. For noen er det helt andre ting.

Endre tankemønster

Uansett diagnose, uansett helsetilstand kan vi alltid ta tak i oss sjøl og endre tankemønster og handlinger slik at vi tilfører oss selv og livet vårt noe godt i en av og til kjip hverdag. Jeg tenker for eksempel ikke på meg selv som syk, selv om jeg er ufør og har massevis av diagnoser. Jeg tenker på meg selv som «ikke frisk». Det gjør ikke en dritt med helsetilstanden min rent fysisk, men kjenner du hva det gjør med det psykiske?

Jeg tenker for eksempel ikke på meg selv som syk, selv om jeg er ufør og har massevis av diagnoser. Jeg tenker på meg selv som «ikke frisk».

Ingen gjør noe for deg

Sorry å si det til deg, men det er ingen andre som kommer til å gjøre noe for at helsa di skal bli bedre. Det er bare du som kan gjøre det sjøl. Du kan alltid dra til en lege og si at du ikke føler deg bra, men du må selv gjøre jobben for å oppnå bedre helse.

Det finnes for eksempel ikke en pille i verden som fikser smerter fra fibromyalgi. Særlig ikke om den største smerten sitter mellom øra – jeg vet. Men ved å ta tak i deg sjøl og jobbe målretta med å skape deg et bra liv er det mulig å oppnå en bedre og mer meningsfull hverdag. Det blir kanskje ikke mindre smerter, men du lærer deg å takle livet på en annen måte som gir deg større verdi.

Annonse

Fysisk aktivitet

«Hadde fysisk aktivitet vært ei pille, ville alle tatt den» er et utsagt jeg har hørt, og vet du hva? Har du noen gang angret på en rolig rusletur? Har du noen gang kjent at det kostet mer enn det smakte å bevege seg forsiktig? Har det gitt deg dårligere livskvalitet å gå en tur og kjenne vinden mot ansiktet? Fysisk aktivtet er magisk spør du meg. Det gir meg i allefall ei etterlengta pause fra smerter, øresus og tankekjør. Det er som meditasjon – med input.

Det er ikke det at jeg mener du skal gå en time hver dag, for noen er det altfor mye forlangt – også for meg av og til. Av og til gir jeg meg selv lov til å ligge og grine på sofaen og spise potetgull og synes synd på meg selv, frem til et visst klokkeslett. Noen ganger kommer jeg meg bare til postkassa, andre ganger er det snakk om timesvis med lek, ski, hest og moro.

La alle forsøkt være mynter i sparebøssa. Du blir kanskje ikke rik, men du får en solid bufferkonto til slutt.

Tips fra meg til deg

1. Ta styringa, ikke vent på at noen andre skal gjøre noe som helst for deg – ta ansvar og gjør det som må til sjøl; enten det er å finne medisiner som funker, en lege som skjønner deg, psykisk helsehjelp whatever.
2. Lær deg om egen sykdom, ta ansvar og lær deg mer om sykdomen enn legen din om nødvendig. Det er du som bor i kroppen og vet hva som funker
3. Vit hva du putter i munnen av både mat og medisiner, ikke snakk om «de rosa pillene mot xxx» men vit hva de heter, hvordan de virker og hva de hjelper mot.
4. Lær deg hva som trigger deg og unngå det.
5. Lær deg hva som gjør deg godt og gjør mye mer av det
6. Slutt å skamme deg, du er samme fantastiske deg selv om du er syk!
7. Kom deg ut og bruk kroppen og la hodet få pause!
8. Sett deg mål – det gjør livet mer meningsfullt <3