Uten mål og mening?

Det har vært stille fra meg en stund. Piffen gikk litt ut. Jeg ble demotivert, oppgitt og kjente på et behov for gire ned. Ta pause. Det gjorde godt, og jeg vet enda mer om hva jeg vil. Hva målet er, hva meningen er, men ikke hvordan komme dit. Men det er ikke så farlig. Ikke nå.

Motivere – Engasjere – Provosere

Målet med bloggen har hele tida vært å dele oppskrifter og tanker slik at jeg kan motivere, engasjere og så smått provosere deg til å leve et bedre liv uten gluten og melk. Målet mitt har faktisk aldri vært å tjene penger, bli rik eller å leve av bloggen. Det som derimot har vært målet mitt i mange år har vært å gi ut bok. Men så kommer det nye, freshe bloggere med mer sexy historier, penere hår og proffere nettverk og får ja fra forlagene som har refusert meg, og jeg ramler tilbake i «jeg er ikke god nok-bobla» fra barneskolen og gir opp. For det er er jo ikke noe vits når ingen vil ha meg. Det føles så meningsløst.

Retoriske spørsmål og mobbeboble

Men så husker jeg hvorfor jeg begynte med dette, hva som ga meg driven; jo det var dette med å motivere, engasjere og så smått provosere da. Men så ser jeg at ordskiftet liksom har forandret seg på 10 år, folk tør ikke å la seg provosere uten å bli så jævla ufine. De tar det personlig, blir krenka og bruker både CAPS LOCK og masse ?!?!?!?! for å svare på enkle retoriske spørsmål, det kastes stein i glasshus og anklagelsene hagler – hva skjer liksom? Kan jeg ikke lengre få lov til å stille de litt kjipe spørsmålene og hevde ting uten at de er min mening? Er det ikke lov å stille retoriske psørsmål for å få deg til å tenke nå? Jeg blir rett og slett litt oppgitt og begynte å tenke at det er jo derfor ingen vil ha meg. Jeg mener for mye. Jeg egner meg sabla dårlig i denne verden der alt som betyr noe er hvor lite du mener og hvor langt du er villig til å gå for å tjene andre. Jeg er ingen nikkedukke og kommer aldri til å bli det – overrasket?

Min intregritet er ikke til salgs

Og da er vi litt ved sakens kjerne. Litt ved årsaken til at jeg ikke har overflod av annonser, hvorfor jeg selger oppskriftshefter og ikke bok, hvorfor jeg skriver hvilke produkter jeg bruker og hvorfor jeg sier min ærlige mening om alt fra emballasje til pris og smak. Jeg er en løs kanon på dekk som ikke danser etter pengenes pipe og helt ærlig hadde jeg kanskje ikke samarbeida med meg sjøl heller.

For at jeg skal reklamere for et produkt, krever det at produsenten står 100% inne for produktet ditt, at det er en uovertruffen kvalitet og attpåtil faller i smak. Er det ikke rart at det jeg krever for å gjøre en jobb, er en selvfølge for at det skal stå på din meny? Og at det fort kan bli sett på som kjipe krav fra min side? Jeg kjenner at det faktisk gjør meg litt oppgitt. Skal jeg få betalt, holde kjeft og være fornøyd eller skal jeg faktisk dele med dere det som er knallbra og passer mine kvalitetskriterier slik at dere får best mulig resultat?

Fandenivolsk stahet

Dette har jeg alså gått og kjent på lenge nå etter å ha fått fler nei enn en jeg kan telle på ei hand. Etter  å ha ruga på den forbaska bokdrømmen siden jeg var 7 år og så blitt avspist med refusjoner fra hver eneste forlag kjenner jeg på en fandenivolskhet som sier at «Dette Kathrine, dette klarer du!». Derfor kan det hende jeg setter den forbaska bokdrømmen litt til sides. Legger den på hylla og erkjenner at det er ikke trykket på papir mellom to permer som er målet mitt lengre.

Annonse

1,5 millioner sidevisninger

Kanskje skal jeg heller bare lene meg tilbake og nyte følelsen av at du har bidratt til hele 1,5  millioner sidevisninger de siste årene har gitt folk livskvaliteten tilbake. At jeg har gitt ukjente mennesker en følelse av å lykkes. En følelse av at verden faktisk ikke gikk under av nye diagnoser og intoleranser?

Du er min rettesnor?

Derfor skal jeg i fremtiden også da ha deg i fokus når jeg skriver. Jeg kommer fortsatt til å ville at du lykkes, og at du igjen kjenner at livet på kjøkkenet er artig og at du mestrer det.  Jeg kommer også i fremtiden til å sette dine behov for kunnskap og ærlighet fra min side forran mitt behov for å tjene penger. Fordi du trenger det. Og fordi det er så uendelig mye mer artig. Det er nemlig viktig for meg at dette er artig også. Jeg trenger at livet er litt lekent og artig. Gjør ikke du? Du er på sett og vis min rettesnor, men jeg tillater meg å ta brått både til høyre, venstre og et hopp tilbake av og til – for det er tross alt jeg som styrer skuta fortsatt. Heldigvis.

Henger du med helt hit? Du må aldri glemme at jeg setter stor pris på deg. Du har vært med på å gi meg en hobby som gir meg uendelig mye glede. Og det setter jeg stor pris på. Takk!

Kjøp gjerne mine oppskriftshefter – laget for at du skal lykkes!