Da jeg begynte min allergivennlige reise i 2003-2004, var det heller dårlig utvalg av allergivennlige varer i dagligvarebutikkene. Likevel er det en del ting jeg savner fra den gang – bli med meg på ei reise tilbake i tid!
Hva skal jeg spise?
Det var en gang i overgangen 2003/2004 at jeg for alvor måtte kutte både gluten og melk etter en lengre periode med utredninger (i både huet og ræva). Da jeg og indremedisineren sammen fant årsaken til min skrantende helse med sengeleie, var lykken stor. Den stoppet imidlertid opp i butikken. For hva i all verden skulle jeg spise? Det samme spørsmålet har du kanskje stilt deg i en butikk full av matvarer?
En hyllemeter på Mega
Som student på Ås hadde jeg to butikker som førte gluten- og melkefritt. Det var Mega som hadde tikka masala saus, Riskaker med mørk sjokoladetrekk, 3 typer knekkebrød (hvor bare 1 var melkefritt), et brød så grusomt vondt at det best kan beskrives som uspiselig, soyamelk, rismelk og soyafløte og rømme. På Rema hadde de Toro sine melmikser (jeg tror det var bare én type som var uten melk).
Ikke så ille?
Når du leser det slik nå, kan det virke som om utvalget slett ikke var så ille, men, det er et diger men her, den gang var det melk og gluten i så uendelig mange fler produkter enn i dag. Det var ikke å oppdrive pølser uten melk, hamburgere og karbonader. Jeg visste aldri om de hadde inne knekkebrødene jeg tålte eller om melet var å oppdrive, jeg fikk ikke kjøpt rundstykker eller frokostblanding om jeg var lei og ville ha det enkelt en dag, og jeg kunne ikke stikke innom og kjøpe noe enkelt til middag. ALT måtte lages helt fra bunnen, selv de fleste buljonger inneholdt melk eller gluten.
Sulten i Hønefoss
Jeg husker en tur til Hønefoss, jeg skulle kjøpe nye dekk til bilen min og hadde dum som vanlig, reist uten matpakke, det skulle jo ikke ta SÅ lang tid? Men tid tok det, og det eneste jeg fant å spise på REMA i Hønefoss den gang var riskaker og kokt skinke. Igjen; det høres ikke så altfor ille ut, men det var en ekkel følelse av å være ekstremt sårbar.
Sulten på sykehus også
En ting er at REMA i Hønefoss, som jo ikke er verdens navle, hadde et godt utvalg glutenfritt og melkefritt, men selv på sykehuset i 2012 og 2014 da jeg var innlagt mange ganger som gravid og fødende klarte de dette med mat – hvorfor overgår min fantasi og forståelse.
Bedre nå enn noen gang!
En tur til mine lokale butikker viser meg flere hyller med sjokolade, tacolefser, mel, frokostblandinger, kjeks, mel og bakevarer enn jeg noen gang kunne drømme om da jeg startet denne reisen.
En pakke knekkebrød koster ikke lengre 44 kroner heldigvis, det er ikke lengre nødvendig å ha en dagsrasjon på 5 knekkebrød for å ikke bli ruinert. En kilo glutenfritt mel koster dessuten knapt noe mer enn den gjorde for 16 år siden og likevel så tillater vi oss å klage.
Vi har fått et utvalg av is, kjeks og brødvarer jeg aldri i min villeste fantasi kunne forestilt meg, og jeg sitter i skrivende stund og bare drømmer om at ungene skal legge seg så mamma kan gå i fryseren og spise den siste magnum ispinnen med sjokoladetrekk som jeg har kjøpt på min lokale Coop Extra – vi er så forbaska heldige!
Heldige meg!
Jeg har mange ganger sagt at jeg er heldig som måtte kutte gluten og melk, fordi jeg har måttet lære meg hva mat inneholder, hva det er laget av og hvordan, fordi jeg ikke kan dytte i meg alt jeg finner i butikken, men har måttet lære å lage maten fra bunnen.
Kunnskap om mat er aldri feil, men alltid verdifull og vil alltid komme deg til gode. Men nå, nå sutrer vi om vi må bake litt, ikke får kjøpt tomatsuppe på pose eller vaffelrøremiks i nærbutikken eller om ikke alle dagligvarer har alt vi drømmer om – har vi sluttet å kunne noe som helst? Har vi blitt bortskjemt?
Jeg mener ikke at vi skal tilbake til riskaker med sjokoladetrekk og brød til å spy av, men jeg tror vi alle har godt av å stikke fingeren i jorda av og til og være fornøyde med hvordan det har blitt. For det har faktisk blitt som en helt ny verden!
Legg igjen en kommentar