Sakte sniker du deg innpå meg. Ikke bakfra, ikke fra siden, men unnenfra. Som en kombinasjon av underjordiske småtroll og giftige gasser sniker du deg opp fra underverdnen og invaderer meg.
Sakte, men sikkert inntar du hver eneste levende celle i min 150 centimeter korte kropp. Du spør ikke om veien, du spør ikke om lov, du invaderer, forgifter og forpester meg.
Kroppen som i går gikk tur i regnværet uten besvær, kan nå knapt reise seg fra kontorstol og sofa fordi du med din gift har forpestet kroppen min.
Du har sneket deg inn og fratatt meg styrken, energien og bevegeligheten. Som en klam klo har du strammet ditt tak rundt mitt legeme og tappet meg for meg. Igjen sitter en svak skygge med smertefulle lemmer av bly som hardt forsøker å være meg uten helt å lykkes.
Utenfor står jeg og bivåner opptrinnet, like sjokkert hver gang.
Heldigvis kjenner jeg en trolljeger, en offentlig godkjent en. Medlem av Troll Sikkerhets Tjenesten og alt. Det trengs nå. «Ty på deg Fibrotrollet, ty på deg!»