av Kathrine
Hverdagspuls er et sted mellom makspuls og hvilepuls, mellom fotballtrening og egentid, baking og oppussing. Har du funnet din hverdagspuls?
Finn din hverdagspuls
Det er heldigvis ikke slik at det som gjør at jeg finner min hverdagspuls er det som gjør at du finner din. Vi er skrudd sammen ulikt alle sammen, men jeg tenker at vi sikkert har noe til felles likevel.
Livet på landet
Jeg er så velsignet at jeg bor på landet. For et liv jeg får lov til å leve! Det er så absolutt ingen selvfølge for ei som er oppvokst på boligfelt i tjukkeste Oslogryta.
Når jeg svinger min gamle blå og særs stødige firehjulstrekker ned på gårdsplassen, parkerer og plystrer på hestene, får jeg samme følelsen som de fleste andre får når de kommer på hytta fredag etter jobb. Men jeg får den hver eneste eneste dag.
Lufta er klarere, støyen og stresset er borte og skuldrene synker automatisk ned dit de hører hjemme. Av og til kan jeg tillate meg å sitte ti minutter i bilen og bare se ut på hestene, huset og høre regnet på biltaket.
Hest i garasjen
Å si at de står i garasjen er mest noe jeg sier for å høres kulere ut enn jeg er, for sannheten er at de står i et skur bak garasjen. I garasjen har jeg derimot en haug hesteutstyr, en vedklyver, gressklipper og en haug rundballer – sånn om du lurte.
Uavhengig av hvor hestene fysisk står, så har jeg hest hjemme, i hagen. Å ha hest hjemme har vært en drøm fra jeg var liten, og da jeg var 28 gikk den endelig i oppfyllelse, for en lykke!
Det jeg ikke helt hadde tatt med i beregningen og som faktisk, tro det eller ei overrasket meg litt, er at når du har hest hjemme, bruker du i perioder langt mer tid på å gjerde, bære vann, flytte rundballer, snekre, male og ordne enn du bruker på selve hesten.
Annonse
Av og til ringer naboen på døra klokka 4 og sier at hestene er på rømmen, mens andre ganger løper du rundt i snøstormen og forhøyer gjerdet slik at gampene ikke skal spasere over det nedsnødde gjerdet.
Likevel tør jeg påstå at uansett hvordan du vrir og vender på det, så er det å ha hest hjemme en luksus jeg nesten ikke kan fatte at jeg har mulighet til. Det er en gavepakke for barna og en velsignelse for meg. Det gir oss uendelig mye og jeg gleder meg hver dag over å sovne til lyden av hestenes forsiktige prusting og høver mot bløt grasmark.
Livet på landet byr på hverdagspuls, møkkete støvler på trappa, rotete hus og en uendelig liste med gjøremål, roser i kinna, elg i hagen og tid til å bli kysset av snøfnugg. Jeg hadde valgt det igjen om jeg måtte.
