av Kathrine
Mange som har fulgt meg i mange år vet at jobbreise er det vanskeligste jeg opplever matmessig. Så hvorfor er jeg like teit hver gang?
Håpløst teit optimist
Teit? Hva jeg gjør som er så teit? Jo jeg reiser uten å ha med meg mat; mye mat!
Grunnen? Jeg er en ukuelig naiv optimist med små barn og utrolig dårlig tid om morran. Høres det kjent ut?
Teori vs praksis
Ideelt sett skulle jeg, som en nestor innen allergimatblogging hatt med søte små bokser fyllt med deilig mat jeg smelte sammen bare minutter før jeg gikk ombord på toget. Sannheten? Den er milievis unna.
Livet med nattevåk, dårlig søvn, levering i barnehage og møkkete regnklær er krevende nok om jeg ikk3 må planlegge inn tid til å lage mat på morran også, spesielt dager da jeg må reise en hel time tidligere enn normalt.
Annonse
Spiser «frokost» på toget
Jeg finner da mat!
Hver gang jeg skal til Trondheim reiser jeg dessuten i den tro at jeg finner mat! Hver eneste butikk i hjembyen min Steinkjer har jo masse jeg tåler; kjeks, salat, pålegg, knekkebrød mm. Det er jo aldri noe problem å finne mat! Og hver gang jeg stuper inn i REMA på tur opp mot Nordre Gate så husker jeg; faen ta! De har jo så dårlig utvalg i Trondheim.
Bortskjemt jeg?
Sannheten er kanskje at jeg er skikkelig bortskjemt med butikkene hjemme. Eller så er sentrumsbutikkene i Trondheim skikkelig dårlige. Hver enda gang blir jeg like overrasket. I dag har jeg en pose nøtter og 2 muslibarer i veska, også håper jeg macdonalds har åpent så jeg kan kjøpe en pommes frittes?
Dagens medbrakte
