Kommentar til Aftenpostens “Glutenvendetta”

Det jeg derimot ikke ler høyt av er beskyldninger fra landets tørste avis om at jeg er mathysteriker, matjåle, hypokonder og…….”putt inn ønsket negativt ord”, bare fordi jeg ikke tåler gluten, ja og melk da.

Det har heldigvis skjedd mye bra på allergimatfronten de siste 20 årene, og da roper Aftenpostens kommentatorer og mer eller mindre selvutnevnte eksperter varsku med store fete typer over både digital- og papirutgave. Alt er bare fælt og det raljeres over håpløse kvinnfolk som tror de har funnet veien til bedre helse gjennom dårlige allergimatvarer. Det trekkes frem tall på tall som viser hvor feil vi tar, og at veien til helse ikke er gjennom å spise det som gjør oss friske, for vi er nemlig ikke syke!

Økende trend?

Denne trenden med at stadig flere spiser allergivennlige produkter, og at det selges mer, har derimot ingenting med at det blir lettere tilgjengelig, smaker bedre og koster mindre. Det har ingenting med at vi endelig har fått et utvalg i butikkene som til en viss grad gjenspeiler litt av utvalget helt vanlige friske mennesker har.

Det har ingen sammenheng med at latskapen også har nådd allergimatfolket, at også vi setter pris på noen kjappe løsninger av og til. Det har ingenting med at når du gir oss lillefingeren vil vi også ha hele hånda. Det har ingenting med at det endelig er halvfabrikata mat tilgengelig i butikkene? Det har ingenting med at vi ønsker oss det alle andre har. Det har ingenting med at verden går fremover.

Annonse

Færre før?

«Før var det så mange færre allergikere» sier ekspertene og viser til omsetningen av allergivennlige varer. Hvor mye varer hadde man å velge mellom? Hvor mange hadde ikke da et helt annet kosthold? Sånn sett kan vi vel være enige om at utviklingen er uheldig, for allergivennlige halvfabrikata er ikke helsekost akkurat. Men å bruke mengde omsatte varer som målestokk på antall mennesker med opplevd allergi og intoleranse faller på sin egen urimelighet.

Espen Beranek Holm hadde mye rett i sin tid.