Et drøyt år har gått siden det sa stopp, bom stopp. Men når jeg ser meg tilbake kan jeg knapt tro hva som har skjedd – er det ikke lenger siden?
På med boksehanskene!
Det begynner å bli drøyt to år siden jeg kastet inn håndkledet; nok en utmattet småbarnsmor. Hvordan kan for øvrig det å ta vare på seg selv karakteriseres som å kaste inn håndkledet? Kanskje jeg skal begynne å si at jeg tok boksehanskene på?
Det var da jeg resignere og kastet inn håndkledet, at jobben faktisk begynte. Jobben mot en friskere meg.

Skalltjønna, Levanger
Lavt stoffskifte
Lavt stoffskifte er en skikkelig kjip sykdom, det skal jeg ikke legge skjul på. Kroppens hormoner løper løpsk avhengig av månefaser, solmengde, matinntak og sted i syklusen – det er mange, mange, mange faktorer å ta hensyn til. En ny kropp du skal lære å kjenne, en annen en den jeg hadde levd i de første 35 årene. De siste to årene har blitt brukt til å identifisere, eliminere og påvirke faktorer som påvirker sykdommen. En jobb som ikke kan karakteriseres som noe annet enn et enormt komplisert puslespill, som kan rokkes ved i løpet av et millisekund.
Rutiner, forventninger og prioriteringer
Det er så mange tanker som skal tenkes, mange avgjørelser som skal tas og mange mennesker som må involveres i en slik tilfriskningsprosess. Hvordan kan man sammen gjøre et annet menneske frisk?
Har du hatt en syk person i din nærhet vet du hvor slitsomt det er å være pårørende. De som er syke vet det, og det legger ekstra vekt til byrden for den syke, samtidig som det å late som om alt er bra, er verre en noe annet. Hvordan skal man løse den floken? Jeg har ingen fasit, og vet strengt tatt ikke hva vi har gjort, men jeg vet at rutiner, forventningsavklaringer og tydelige prioriteringer har vært avgjørende for mitt helbred.
Aktiv hvile og beinhard jobbing
Når man er så sliten at man ikke vet hvor man skal gjøre av seg, er det lett å legge seg ned og bare ville bli liggende. Det er utrolig deilig å la kroppen hvile når det er smertefullt å være våken. Når alle kroppens muskler verker og hodet er fullt av bomull. Men det var da jeg bestemte meg for å aktivt hvile, og ikke bare lag meg passivt sløve ned i elendigheten at det begynte å gå oppover. Små steg mot aktive dager. Det har vært mange tunge stunder med tårer i øynene over å ikke klare, men da jeg begynte å fokusere på alt jeg klarte ble følelsen øyeblikkelig ufattelig mye bedre.
Input og utput – nyt øyeblikkene
Å nyte øyeblikkene, se skjønnheten og la seg fylle med motivasjon, inspirasjon og følelsen av å mestre livet og hverdagen er hverdagsmagi på sitt beste. Det kommer ikke gratis og kan kreve sin kvinne, men herrefred så deilig det er når boksehanskene kan legges på hylla en liten stund. Da smiler livet – igjen!