Aftenposten i klikkhoras klør

Hei! Jeg heter Kathrine og er matintolerant. Sånn – da var det sagt. Jeg skjemmes. Jeg gjør faktisk det. Det er smertefullt å innrømme det, men det gjør noe med meg å si det høyt.

Stigma

Stigmaet som har vokst frem etter den ensidige debatten vi har sett i Aftenposten de siste årene har gjort noe med meg, og mange andre. Slik burde det ikke være, men slik har det blitt. Grunnen til det er medienes ensidige debatt om matvareoverfølsomhet de siste årene.

Jeg holder ikke munn!

Jeg har ikke klart å holde munn når leger, ernæringsfysologer og andre mennesker med både pondus, utdanning og kredabilitet i- og utenfor sitt fagmilljø, med feter typer i landets største aviser har kunnet forteller meg, og andre matvareoverfølsomme, at det vi opplever ikke er mulig. Men jeg har altså ikke kommet til orde. I stedet har vi kunnet lese hva legestanden mener i feter typer.

Matvareoverfølsomhet finnes ikke

“Slutt å tro på matallergi eller intoleranser som årsak til diverse diffuse plager og spesielt magesmerter” sier Bente Krane Kvenshagen, “Det er langt mer forståelse i dag for psykiske plager og vonde perioder. Men vi er ikke helt i mål. Det er langt vanskeligere å prate om at vi ikke har det bra, enn at vi blir dårlig av noe mat. Det er en enkel forklaring som ikke skremmer noen. Så det er ikke rart at mange foretrekker gluten.” sa Nina Kristiansen. Fastlege Skavland drar til og sier; “Nordmenn har aldri vært friskere. Derfor skaper vi våre egne problemer”.

Fått livet i gave

Midt oppi dette står jeg, og svært mange med meg, som har opplevd å ikke bare bli kvitt litt magesmerter, men vi har opplevd “å få livet i gave på ny” (for å bruke en oppbrukt frase) ved å utelate en eller flere matvarer fra kostholdet. Mange av oss har møtt både motstand og skepsis hos leger, men ble friske da vi tok skjeia i egen hånd.

Tråkket på og overkjørt

Jeg har ikke tenkt å skrive all verden om sykdom, men desto mer om debatten – hvorfor er Aftenposten og andre mediers matvareoverfølsomhetsdebatt så skjev? Hvorfor ser vi aldri noen av oss i følge avisene trendy, selvdiagnostiserte med for lite kunnskap og helt nye liv, uttale seg i media? At media lar leger og forskere latterliggjør og underminere en hel pasientgruppes opplevelse av egen helse, i landets største aviser forundrer meg stort. Hva er årsaken til denne skjevfordelingen av debattinnlegg?

Klikkhoreri og personlig agenda

Den skjeve matallergidebatten dukker stadig opp før sommeren, det er dautid og agurktid. Avisen trenger noe som engasjerer; vi kjører på med stoff som engasjerer 20%-40% av den norske befolkningen! En debatt som tråkker på en gruppe som består av så mange mennesker, fører til stort engasjement, og Aftenpostens debatt blir derfor et resultat av redaksjonens klikkhoreri. De har kanksje ingen interesse av å vise begge sider, all den tid det gir færre klikk? Det beste, rent økonomisk for avisen og dens annonsører, er å sette alle kluter til og fortelle leserne at de tar feil om egen helse, skape blæst og klikk til egen vinning. På toppen av det hele tror jeg dessverre at enkeltmedlemmer i redaksjonen har en personlig agenda her, og det er faktisk et enda større overtramp enn å falle i klikkhoras klør.

Kathrine Skjelvan, Matskribent og matintolerant

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.