Du kan bli feit, men ikke syk

At man blir hva man spiser er et uttrykk som har eksistert i uminnelige tider. Og at man kan både bli tjukk og få dårlig helse likeså. Men syk? 

Livsstilssykdommer joda

Livsstilsykdommer kan man rimelig enkelt pådra seg om man er uforsiktig med mat har jeg forstått. Det er man enige om. Men at man bli syk av mat på andre vis virker for mange forståsegpåere som en umulighet, og dersom man mot formodning blir det, da må det være allergi, cøliaki eller sitte i hodet.

Svarte svaner og slike ting

Da jeg var 21 kunne jeg ikke utsette å ta exphil lengre. Jeg hadde studert naturvitenskap i 2 år og skulle snart over på master. Der lærte vi én ting jeg husker; at du aldri har sett noe (svarte svaner) betyr ikke at det ikke finnes. Ergo; når forskere, leger og andre som kommer til ordet i media hevder man ikke kan bli syke av maten vi spiser, så kan de ikke hevde det så bastant. At de ikke har data på det er ikke ensbetydende med at det ikke er mulig.

Gå til legen!

“Gå til legen før du starter på en diett” er mantraet fra de som hevder intoleranser ikke finnes. Hva er de? Leger. Hvordan skal det da hjelpe å ta en tur til legen? Man drar ikke til legen for å bli mistrodd og latterliggjort. Dersom du mot formodning blir trodd får du bsre et samtykkende nikk med beskjed om å “prøve det”. Det er et fåtall som får oppfølging, hjelp og kostveileedning. Så hva gjør de fortvila og neglisjerte menneskene med store helseproblemer da? Jo man tyr til de alternative.

Alternativbehandlere tjener rått på legers inkompetanse

At leger ikke anerkjenner pasienters helseproblem, lytter og ønsker å bidra til bedre helse hos fortvila mennesker gjør det lett for disse å søke råd andre steder hvor den medisinske kompetansen er lavre, men egoet mindre, omsorgen større og gebyrene høyere. Legestanden sørger selv for å fore alternativbehandlere med fortvils pasienter.

Hvorfor så skjev debatt?

Alt dette burde være barnelærdom for debattantene som har uttalt seg, likevell fortsetter de å snakke ned en hel gruppe mennesker som trenger anerkjennelse av et problem som for dem kan være totalt invalidiserende. Ikke vet jeg. Jeg tror de ikke vil høre. Rett og slett.

Finnes det andre grupper som får høre at lidelsen ikke finnes og blir tilsvarende mistrodd? Det er fristende å nevne fibromyalgi, ME og andre usynlige kvinnesykdommer.

 

Legg igjen en kommentar