av Kathrine
Jeg er tobarnsmor. Mamma til to småtroll på 4 og 1 år. Jeg er gift med en mann som pendler. Langt. Hver dag. Det vil si at jeg 90% av tida det siste året har laget mat med ikke bare en unge i føttene, men også en unge på ryggen. Jepp – tro det eller ei.
12 kilog og 80 cm hengene i et 5 meter langt tøystykke på ryggen min mens han drar meg i hestehalen og klyper meg i øra og strekker seg for å se hva mamma holder på med. På stua forran tv’n (ja han havner fort der) roper storebror at Karsten og Petra er ferdig eller at det er feil barneTv. Oh Joy!
Likevel har vi middag på bordet hver dag. Som regel fra bunnen, men med snarveier via fryse- og kjøledisken i matbutikken i ny og ne. Det er heller ikke all maten ungene spiser, og langt fra hver dag jeg rekker å spise maten jeg har laget. Og sist vi spiste middag i lag hele familien en ukedag? Det er en stund siden. Likevel er middag viktig for meg.
På kakefronten er det litt enklere, men likevel har de fleste kakene den siste tida blirr stekt mens jeg har ligget en etasje over og kikka på klokka mens lillebror spiser. Ja, for jeg ammer jo – og det tar tid. Bare så synd han blir sulten av matlukt fra kjøkkenet.
Min mening med dette innlegget er rett og slett å fortelle at alt er mulig, det krever ikke så mye heller, sånn egentlig. Man må bare senke standarden. Jeg pynter ikke kaker, jeg danderer ikke maten. Jeg lager god hverdagsmat og dropper all staffasje. Jeg gjør det så lett jeg kan i den hverdagen jeg har uten at det går på bekostning av hverken smak eller ernæring.
Annonse
Jeg ønsker meg et profilbilde på bloggen som kan vise hvordan det egentlig ser ut. Med rotete kjøkken, sure unger og håret til alle kanter.
Sånn føler du deg også litt bedre nå?
