av Kathrine
Helt siden jeg var 7 år ar jeg holdt på med hest. Det betyr altså i over 30 år. I 20 av disse var jeg modig, uredd og tøff. Det skulle mye til for å skremme meg. Så fikk jeg barn.
Redselen tok overhånd
Å få barn gjør noe med deg. Ikke bare det rent fysiske med en kropp som ikke fungerer som før, men også huet. Jeg i hvertfall ble langt reddere for å komme til skade. Ikke nødvendigvis for å få vondt, men for å måtte gjøre det jeg må gjøre tross smerter – det høres jo idiotisk ut, men det er jo aldri pause som mamma. Det er ingen som kommer inn og redder familien når mamma blir syk eller skadet. Mors fravær fører bare til enda mer arbeid for en allerede utslitt pappa, og det er rett og slett i alles interesse at mamma holder seg frisk som faen.
På hesteryggen 8 måneder gravid i 2011
Luft under vingene
Nettopp derfor var det som skjedde i går så enormt stort. Det var et symbol på så mye mer enn det som faktisk skjedde. I går fløy jeg. Jeg hadde luft under vingene og kjente friheten bruse i årene. Jeg kjente fravær av frykt og komplett tilstedeværelse, jeg kjente tilørighet, samspill og dynamikk på et nivå jeg ikke har kjent før. Jeg nesten gråt av glede der jeg galloperte rundt i ridehuset uten stigbøyler og tøyler.
Foto: Stina Grande
Komplett galskap
For de som ikke er vant med hest, høres det først og fremst ut som komplett galskap, de som er kjent med hest vet hvor mye jobb som ligger bak for å få det til og hva det kreves av balanse og kjernemuskulatur. For de som vet hvor syk jeg har vært og hvilken reise jeg har vært på de siste årene så skjønner dere at dette er en milepæl i livet mitt.
Foto: Stina Grande
Rise like a phoenix
Det er nå drøyt 4 år siden jeg en dag plutselig ikke lengre kom meg opp av sengen. Jeg som i dagene før hadde gått lange turer med mini på ryggen, som hadde maur i rumpa og aldri satt i ro lå plutselig til sengs all min våkne tid jeg ikke var på jobb.
Annonse
Sakte, men sikkert har jeg jobbet meg tilbake til en slags normalitet gjennom iherdig innsats både fysisk og psykisk. Det er nemlig ikke bare kroppen som trenger støtte og hjelp når krisen rammer.
Selv om jeg på langt nær er frisk er jeg friskere enn på lenge, og det ble manifestert i mandagens flyvende galopp, og det var ren magi. Magi for kroppen, magi for sjelen og magi for selvfølelsen. Fikk jeg virkelig til dette?
Foto: Stina Grande
