Hva er det til middag?

Er du en av dem som kjenner du blir stressa av å måtte diske opp med sunne, smakfulle måltider til middag hver eneste dag? Føler du på nederlag av alle de perfekte instagrammerne som tydeligvis lykkes? Det gjør jeg….

Fordi jeg vet hvordan det er å ikke lykkes, fordi hverdagen er langt i fra perfekt, så har jeg skrevet ei lita fortelling til deg som er som meg; ei litt sliten mamma som akkurat får hverdagen til å gå opp – nesten.

Kanskje kjenner du deg igjen?

Det prikker for øynene, blodet suser i ørene og du rekker knapt tenke før nestemann skal ha en bit av deg. For hver bit krymper du litt – spises opp både fysisk og psykisk rett og slett. Hvordan får de det til, disse superkvinnene på Instagram, tenker du og går inn døra hjemme.

Vel innenfor døra, akkurat i det du prøver å lirke veska av armen og skoene av føttene, smeller det høyt fra andre etasje; HVA ER DET TIL MIDDAG?! Mens du sukker, men før veska treffer bakken prøver du å tenke, men siden det både suser i øra og prikker for øya trenger du litt tid på å samle tankene. Før tanken har nådd hjernen og ordene har nådd tungespissen, blir du overfalt bakfra av en hybrid av Kaptein Sabeltann og Ninja turtles, som med minst 10 000 ord forteller deg hva han og broren har krangla om. Enda har ikke arma forlatt veska.

Stående nesten på kne, med trusekanten langt over bukselinninga, med håret for øynene og svetten sildrende nedover ryggen, står du i knestående med skoene delvis av, mens du nikker og svarer «ja – åja!» etter beste evne, samtidig som du prøver å gjenvinne både fatning og verdighet. Hvordan gjør de det, disse superkvinnene på instagram?

Når veska endelig står vel plassert på gulvet, jakka er av og verdigheten til en viss grad er gjenfunnet, tusler du, litt stivere enn da du kom, over gulvet til badet. Med en storøyd pode i hælene slippes magen løs og bestemortrusa blottlegges, mens arbeidsantrekket vrenges av til fordel for den utslitte, men akk så behagelige joggebuksa. Du slipper et lettelsens sukk, puster med magen og tar på tørre sokker med hull til stortåa. Jaja, pytt pytt.

Mens du fortsatt prøver å henge med i historien til poden, og pliktskyldig skyter inn et «ja!», «oida» og «huff!» der det passer seg, setter du kursen mot kjøkkenet, der dagens magiske måltid skal trylles frem. Hvordan i helvete klarer de det, disse supermammaene på instagram?

Med håndflatene solid plantet på kjøkkenbenken, tar du et dypt pust, stenger verden ute et stakket øyeblikk og prøver å lande litt i deg sjøl. Kanskje kjenner du tåka letne litt, er du heldig letter prikkene foran øynene og du klarer å tenke en hel tanke. Et lite øyeblikk kjenner du deg såpass til stede at smilet klistres på, og du er klar til dyst!

Med joggebukseræva på knærne, puppene i fri dressur under ulltrøya og håret i en rotete, vassekte mammatopp, starter du på det som skal avstedkomme dagens tårer og hylskrik; middag. Måltidet som er dagens ubestridte høydepunkt, det hele familien samler seg rundt, det som knytter hele den fine familien din sammen og skaper minner for livet (my ass!). Hvordan i svarte klarer de det, disse jævla perfekte instagramkjerringene?

Ned i avløpet, med restene av nok en mislykket middag, renner dagens salte tårer. Ubrukte fat settes rett i skap, og det som skulle vært middag pakkes vekk som morgendagens jobblunsj. Selvtilliten er på bunn og buksa hjelper ikke. Under pleddet på sofaen, med telefonen i hånda slår det det deg plutselig; de må ljuge disse superkvinnene på instagram.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.