Integritet til salgs?

Forrige uke ble jeg kontaktet av et byrå som ønsket å kjøpe en tjeneste av meg; jeg skulle poste innlegg på bloggen og instagram og fortelle om hvor fantastisk produktene deres er. Jeg takket nei. Vet du hvorfor?

Du stoler på meg!

Produktet det gjelder er store i norsk dagligvare, men ikke en del av mitt kosthold, derfor har jeg rett og slett ikke smakt på produktet. Jeg har ikke sett noe behov for det rett og slett. Derfor sa jeg til byrået som sant var, at vi kan alltids diskutere et samarbeid, men da vil jeg ha tilsendt noen produkter for testing før vi signerer noen kontrakt for samarbeid. Vet du hva byrået svarte?

«Du får kjøpt dem i butikken, lykke til! Våre vareprøver sendes kun ut ved samarbeid.»

For å vær ærlig kjente jeg at det kokte i meg, du sa hva? For å bringe det på rene her så ber jeg altså om å få teste produktet sånn at vi kan gå videre i et eventuelt samarbeid. Ikke for å få meg et gratis måltid, men for å være sikker på at dette, dette er noe jeg kan stå inne for. Dette er noe jeg liker og som jeg med min integritet i behold kan anbefale til deg og de 35 000 andre månedlige leserne på bloggen, de 22 000 følgerne på facebook og de drøyt 5000 følgerne på instagram, men får NEI?

Jeg har jobbet med markedsføring i 14 år og skjønner ikke tankegangen her. Skal jeg betale for et produkt jeg ikke bruker og kjenner for å kunne takke ja? Og hvis det smaker høgg så skal jeg kaste mat og penger ut vinduet? Er det jeg; potensiell reklameplakat eller oppdragsgiver som skal ta risikoen her?

Griske kjerring

Det er jo ikke fritt for at jentungen i byrået tenker «griske kjerring» om meg, småbarnsmora med hest i garasjen og jobb som digital markedsfører, som altså her ønsker å tuske til seg noen skarve smaksprøver på billige matvarer. Jeg mener; reiselivet går dårlig i koronatidene sant?

Så uten å smake på et produkt skal jeg altså bare stille meg, bloggen og alle mine digitale plattformer og ikke minst; min integritet til disposisjon for en produsent av dagligvarer?

Hvorfor?

Jo, fordi så altfor mange takker ja, forventer de at jeg gjør det samme. De var neppe forberedt på svaret mitt, om at min integritet dessverre ikke er til salgs, og at jeg er helt avhengig av av du tror på meg når jeg sier at «denne liker jeg virkelig».

For meg er det viktig at du vet at jeg ikke går på akkord med meg selv, at jeg gjør ikke samarbeid jeg ikke har trua på, og at jeg ikke anbefaler produkter jeg selv ikke liker og spiser.

Jeg takket for muligheten, men takket nei for denne gang. Jeg tviler på at de kommer til å kontakte meg igjen – men de pengene er ikke verdt noen ting om samarbeidet hadde ødelagt ditt og mitt forhold. For det siste jeg vil er å fortelle deg at noe er skikkelig digg, også smaker det i realiteten skikkelig høgg!

Hvor vil jeg?

Jo, jeg vil fortelle deg at de få reklameinnleggene du finner her på bloggen er ekte, hjertefølte reklameinnlegg for produkter og bedrifter jeg virkelig liker og stiller meg bak. Jeg vil du skal være kritisk og tenke selv når du ser reklame på andre blogger og tenke; «Dette kan umulig stemme!» om du ser en jubelkampanje for et produkt av elendig kvalitet og så videre.

Jeg anbefaler deg også å ta en titt på NRK Innafor sin dokumentar Influenser.

Én kommentar Legg til din

  1. fruensvilje sier:

    fornuftig ,selv har jeg kjøpt div pakker med f.eks glutenfrie matretter og jeg har virkelig kastet mye ,siste gang jeg kastet tenkte jeg att det er bedre å lage selv fra bunnen av ,for jammen er det masse som virkelig smaker høgg :=) tommelen opp for deg

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.