Jeg undres……

Matallergi og annen overfølsomhet blir stadig vanligere, og er et tema som opptar- og berører mange. Det er omkring 5 % av befolkningen som har matvareallergi/-intoleranse hvis pollenrelaterte kryssallergier inkluderes. Legger en til alle de som berøres i det daglige, siden problemet har praktiske konsekvenser også for familie og venner, blir det atskillig flere.

Den som selv er berørt, og den berørtes omgivelser, har et stort behov for mer informasjon og kunnskap. Dette gjelder både bruk av riktige råvarer og produkter, riktige og gode matoppskrifter, og god praktisk veiledning også fordi personer med matvareallergi ofte må tilberede det meste av maten sin selv. Det er dessverre ikke slik at det er noen automatikk i at slik kunnskap formidles til den som er berørt når en diagnose stilles. Eneste behandling ved matvareallergi/intoleranse er å unngå de matvarene man ikke tåler. Mange synes imidlertid det er vanskelig å finne gode erstatninger, og lage tilnærmet lik ”vanlig” mat. Det er trendy å lage mat, og det er ingen grunn til at matallergikere ikke skulle henge med på den trenden.

Ved å utelate hele matvaregrupper fra kostholdet (Egg, melk, mel, nøtter, fisk med mer) vil en kunne gå glipp av verdifulle næringsstoffer. Sammensetningen av det gjenværende kostholdet vil derfor være svært viktig, særlig i barneårene. Til dette er det ofte behov for hjelp. I Nord-Trøndelag er dessverre liten kapasitet hos klinisk ernæringsfysiolog ved sykehusene (120 % stilling fordelt på Namsos og Levanger). Det blir derfor opp til den enkelte og dennes familie å lære seg og sette sammen et kosthold som både tåles og er ernæringsmessig riktig.

I tillegg til å bidra til utfordringer i forhold til hva som kan spises, vil ofte en matoverfølsomhetsdiagnose kunne føre til økte økonomiske utgifter for den (familien) det gjelder. Enkelte matoverfølsomhetsdiagnoser gir gode økonomiske ordninger, for eksempel cøliaki. Dersom det derimot kun dreier seg om overfølsomhet mot gluten, har man ikke krav på noen form for økonomisk støtte, til tross for at behandlingen er nøyaktig den samme.

Å leve godt med kronisk sykdom krever kunnskap og ferdigheter, samtidig som det krever at de menneskene en omgir seg med har forståelse for situasjon og alvorlighetsgrad. Dette gjelder ikke bare i hjemmet, men også i barnehage, skole og på arbeidsplassen.

Som et ledd i at Nord-Trøndelag er pilotfylke for universell utforming, vil dette også stille krav til at allergimat er tilgjengelig i offentlige bygg i fylket. Dette er en god nyhet for de som er rammet av en eller annen form for overfølsomhet.

Mit høyeste ønske er at alle med matvareoverfølsomhet skal ha muligheten til å lære så mye som mulig om seg selv og egen helse, og ikke minst lære seg å ta vare på sin egen helse. For å få dette til må det gis mulighet til opplæring for de som reagerer på, og må utelate matvarer fra kostholdet.

One Comment Add yours

  1. Turid says:

    Å her fant jeg en blogg for meg:)
    Blir følger , og legger deg på blogglisten med det samme!
    Tåler ikke melk og hvetemel. Og når jeg i tillegg ligger på grensen til diabetes, så er det ut med sukker også.
    Det går stort sett greit. Disse matvarene kan stort sett erstattes med andre. Men klart der er mat jeg savner….
    Det verste er likevel det å være sosial:(
    Stort sett har jeg matpakke med meg…så ofte er det greiest å bli hjemme. Syns det er flaut å ta opp mat min…og er lei av kommentarer som – det er no fest i dag, eller kan vel skeie ut av og til…
    Kjedelig å gå sulten fra bordet når vi er i besøk. Og sitte å se “alle de andre” kose seg med dessert eller kake…. Hjemme har jeg ALLTID noe på lur;)

    Nå skal jeg kikke mer her hos deg!
    Hilsen Turid;)

Leave a Reply