Til tross for at vi er en familie på 4, lager jeg ikke mat jeg ikke tåler – punktum. Noen synes det er å være skikkelig teit, andre er helt enige med meg. La meg forklare;
Det eneste jeg lager som jeg ikke tåler, er brødskiver til gutta og havregrøt på ordinære havregryn. Vi har ikke hvetemel i hus, ei heller pasta, saus eller halvfabrikata som ikke jeg tåler – alle spiser det samme!
1 . Alle skal spise det samme!
Hjemme hos oss spiser vi det samme alle sammen. Det er enklest mest rettferdig og mest sosialt. Da er ingen utenfor og ingen spesielle.
2. Jeg kan ikke smake på mat jeg ikke tåler
For å lage god mat er jeg avhengig av å smake på maten jeg lager. Men hvordan kan jeg smake den til og gjøre den god når jeg ikke får smakt? Faren for at jeg hadde smakt i vanvare er også tilstede – dessverre!
3. Kontamineringsfare
Skulle jeg laget mat med gluten og melk måtte vi hatt strengere rutiner på vasking og bruk av redskap og kjeler – det orker jeg ikke! Det hadde krevd at kjeler, gryter og kar ble vasket opp i oppvaskmaskinen og at vi hadde hatt to ulike oppvaskkoster. Vi hadde hele tiden måttet forholde oss til kontamineringsfaren, alle 4. Det går rett og slett ikke.
4. Jeg kunne blitt syk av å spise i mitt eget hjem
Det sier seg selv; et sted i verden må man kunne slappe helt av. Dessuten; mitt hjem – mine regler!
5. Hvorfor skal jeg?
Min mat er bra nok for meg, da er den bra nok for resten av gjengen? Det er til dags dato få andre enn meg selv om min kjære mann som har klaget på maten og kakene jeg lager, så hvorfor skal jeg lage noe annet?
