av Kathrine
Hver gang jeg skal ut og spise, hver gang jeg skal på et kurs, hver gang jeg skal ha meg en matbit må jeg unnskylde meg, spørre og grave.
Jeg må sende e-post på forhånd, dobbeltsjekke, oppmuntre, forklare, bevise og overtale. Jeg må ha mat i veska for back-up, og jeg må ta til takke med dårlige alternativer. Likevel er det jeg som må beklage.
Jeg må beklage at jeg er til ulempe, jeg må beklage fordi det blir merarbeid for restauranter, hoteller, kafeer, butikker og andre i serviceyrker. Jeg må ofte gå småsulten, og ofte se kollegaer og venner spise mat jeg vet jeg kunne spist om bare kokken hadde vært villig til å prøve – likevel er det jeg som sier unnskyld
.
Jeg har mange ganger sagt at jeg ikke forventer noe gourmetmåltid, men jeg forventer å bli mett. Det er kanskje på tide å begynne å forvente mer, og forlange mer, for det er så enkelt. Det er bare så synd at andre gjør meg funksjonshemmet, at restauranter, kokker, servitører og hoteller møter meg med et fravær av fortståelse, et fravær av kunnskap og en mangel på respekt. Det er så synd at vanlig mat gjør meg syk. Jeg har ikke valgt dette, kroppen min tok et valg, den gjorde meg syk av melk og mel. Hadde jeg vært vegetarianer eller muslim hadde alle forstått og tilrettelagt, men min sykdom, mitt handikapp bryr ingen seg om, og jeg beklager.
Jeg beklager at dere ikke bryr dere, jeg beklager at dere ikke har noe tilfredsstillende og likeverdig tilbud, jeg beklager at dere er kunnskapsløse, og jeg beklager at dere ikke tar hensyn. Men jeg tror jaggu jeg skal slutte å beklage at jeg trenger hjelp. Jeg skal begynne å forlange!
Annonse
Trip Advisor er min venn i kampen, og lite legges mellom – og slik skal jeg til slutt være den som får beklagelser.
Med vennlig hilsen
Kathrine Kragøe Skjelvan
Ja slutt å beklage. Som du sier, der er ikke så vanskelig.
Jeg har ikke gluten og melkeallergi. Men merker at kroppen min
liker slik diett mye bedre. Enklere for meg selvsagt, for jeg kan
spise det noen ganger uten å bli syk. Men ofte velger jeg den
dietten. Har med meg litt pålegg, knekkebrød og frukt.
Men det blir litt kjedelig visst andre spiser flotte måltid.
Ønsker deg lykke til med å «kreve» det som skulle være helt normalt
Ha ei riktig god helg 🙂
Vet akkurat hvordan du har det, det er kjedelig ikke å kunne spise alt og det hjelper ihvertfall ikke når det er vanskelig å kunne få alternativer. Stå på du 🙂
Det var som om jeg skulle ha skrevet det selv…..utrolig bra og JA, vi må slutte å beklage oss. Jeg er så lei av å måtte spørre og forklare for alle hver eneste gang jeg skal spise. Jeg «spiser meg opp» og har med matpakke når jeg drar noen plasser og det skulle ikke være nødvendig. Det er diskriminerende behandling av oss. Jeg har og startet med å slutte å beklage meg for som du sier så er det så lite som skal til for at maten er spiselig. Jeg tåler heller ikke melk og mel / gluten og laktose, har i det siste begynt å få mistanke om protein intoleranse også 🙁 Ha en fin helg og lykke til
Klæm fra mæ – Anita
Kunne ikke vært mer enig! Det er synd vi må ha det slik.
TAKK!! for at du satte ord på det jeg har tenkt mye på i det siste! Vi var på julebord med jobben, restauranten fikk beskjed på forhånd om min cøliaki, men allikevel endte jeg opp med å spise ribbe med kun poteter og tyttebærsyltetøy!
Jeg kunne jo spise dessert fikk jeg beskjed om, det var tilslørte bondepiker, men de var laget med husmann knekkebrød, så det var ikke gluten i de! HALLOOO?!
Jeg ble ordentlig snurt og til og med litt forbanna, men så ender jeg opp med å bare være takknemlig for at jeg i det hele tatt kunne spise noe!
Men man blir jo lei av å alltid måtte stå over å spise det samme som de andre, fordi noen ikke har peiling, men enda oftere så er det kommentaren om at «Jaaa, du kan nok ikke spise denne du..» Akkurat den siste der har jeg fått SÅ mange ganger ifbm kake på jobben!
Er greit nok forsåvidt, for jeg er ikke noe kakemenneske, men når de vet at en person har en sykdom som dette, så er det liksom ikke så farlig at denne personen må sitte å se på at de andre spiser?! Hva med å bare gidde å prøve å lage noe som passer for alle?
å ja?! Nei vi har jo ikke noe til DEG da. Du tok ikke med noe i dag da? Du visste jo vi skulle ha kake (takk skal du faen døtte meg ha!)